Treningsleiren dag 4-10

Hei!

Nå er jeg endelig hjemme etter treningsleiren. 10 fantastiske dager med over 100 mil og 40 timer på sykkelen ble unnagjort på verdens fineste sykkeløy. Nå må jeg omgjøre all god trening til noe positivt, så formen får en stigende kurve. Veldig godt å være hjemme, selvom oppholdet var veldig bra. Vi var veldig heldig med været, temperaturen lå på 18-24 alle dagene bortsett fra den siste. Da var det grått og kaldt, ca 14 grader, men heldigvis slapp vi regnet.

Jeg lar bildene under tale for seg uten å skrive så mye mer.

Og jo! En siste ting. Det er kanskje en fyr på bildene som ikke er så kjent blant dere som leser dette. Han skal jeg skrive mer om snart, men dere husker kanskje at jeg spurte etter en kostholdsekspert for litt siden. Jeg var så heldig å komme i kontakt med Åge Bunde. Som sagt skal jeg skrive mer om han senere… Jeg søkte en kostholdsekspert, og fikk maks uttelling. I tillegg fikk jeg en venn.

Vi skrives snart!

Stian

Reklamer

Treningsleir bilder dag 1-2-3

Bruker ikke denne hjemmesiden så mye lenger, men ser at ganske mange er inne og titter hver dag. Derfor tenkte jeg at jeg kunne bruke denne som et bildebiblioteket, og de første bidragene er fra treningsleirens tre første dager 😊

Her på Mallorca går det i trening, spising og hvile. Jeg justerte setet litt feil når jeg satt opp sykkelen, og satt litt høyt de tre første dagene. Knærne verker veldig av den grunn, men med sittestillingen tilbake i riktig posisjon, Voltaren og is håper jeg det skal bli bedre 😊

Hjemme i gråe, kalde og triste Norge

Ja, overskriften beskriver Norge på en dårlig måte, men det er sånn det er nå i november. Grått, regnfullt og surt. I alle fall sammenlignet med solfylte Mallorca som bød på 20 grader..

45886317_344148676141799_120626020523966464_n
Her fra toppen av Coll d´Orient med Martin, spurteren vår.

Vi fikk fine dager på sykkelsetet. Noen lange harde dager med opp mot 6 timer på setet, og noen «korte» med 3,5 timer. Mallorca er en øy som er lagt opp for sykling, med mange sykkelruter på små, trange flotte veier. Bakker finnes det også nok av, og jeg elsker å kjøre bakker på Mallorca. Det er så mange fine bakker der, den lengste er Puig Major som er 13 km. Andre bakker som bør nevnes er Sa Calobra  og Coll de sa Batalla. Coll de sa Batalla er bedre kjent som «Tankstelle», da det ligger en bensinstasjon på toppen og «tankstelle» betyr nettopp bensinstasjon på tysk. Det kryr av tyskere på øya..

46035899_1876767685694542_2532810440006696960_n
Bare smil opp en av øyas mange bakker. Her representert gjennom Coll de Femenia

En annen ting som jeg liker veldig med øya er alle småbyene. Det ligger små byer med høy befolkningstetthet over alt, og det er kjempe koselig å sykle gjennom de på langturene. Ved treningens ende kan man stoppe å ta en kaffe på en av byenes mange cafeer. Kaffestopp er et ømt punkt for syklister. Det skal gjerne stoppes for en kaffe både før, under og etter treningen. Sånt liker ikke jeg. Kultur sier folk.. Jeg sier trening, og så kan man kose seg med et stopp etter treningen hvis man ønsker det.

45992156_199151234341385_6328537162790731776_n.jpg
Øystein gjennom gamlebyen i Alcudia, som var hovedstad på Mallorca for maaaaange år siden.
45965139_2225274191051225_4336568800200622080_n
Kaffe, noe syklister har nært hjertet.

Når vi er inne på kaffe og den slags må jeg nevne MA13. Kaffen på bildet over er fra MA13, et sykkelhotell med få sengeplasser, men med høy standar. Jan-Erik, en tilflyttet tysker, åpnet dette hotellet og spesialiserte seg på kaffe ved siden. Hit kommer syklister fra så godt som hele verden for å ta bilde av kaffemaskinen, og det er vel den mest kjente «sykkelkaffen» i verden. Martin og jeg var så heldig å bli bedt med av Dan-Erik Hansen på en kaffe og den levde virkelig opp til ryktet. Jan-Erik satt med oss og snakket en god stund også. Sykkelmiljøet er så sjukt inkluderende! Sliter du med å føle tilhørighet til noe, føler ikke du er med i et fellesskap, kjøp deg en sykkel.. Da er du med i gjengen med en gang! En fun fact om MA13.. Mange av verdens beste syklsiter bor hos Jan-Erik gjenom vinteren, blant annet Andre Greipel.. 3x verdensmester i cyclocross Wout van Aert var der rett før vi kom.

45987628_2140063372923330_1189475876773822464_n

Kroppen fungerte veldig bra hele uken, og selvom enkelte dager var harde, hadde jeg godt med krefter neste dag. Positivt å ta med seg videre inn på rulla, som ellers ikke er en favoritt.. Tusen takk til reisefølget; Martin Iversby, Lena Rydning, Øystein Fundingsrud og min elskede Silje for en fantastisk tur.Jeg gleder meg allerede til neste tur som planlegges rundt påsketider:) Morten Stomperud må også få en stor takk for husly.

Under her kommer et slideshow med fler bilder fra turen. Bla og nyt!

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Mallorca dag 1

Her kommer noen bilder fra første dagen på treningsleir på Mallorca. 110 km ble forsert i et fantastisk landskap; masse fantastiske små veier og klatringen opp til Cura. Ferskpresset appelsinjuice og cappuccino etter klatringen. Sol og 20 grader. Silje ventet i leiligheten. Kan det bli bedre?

Oppsummering av sesongen

Dette skulle jeg etter planen skrevet for lenge siden, men med et middels + aktivt liv er det ikke alt jeg rekker når jeg har tenkt..

Denne uken begynte jeg med oppkjøring til neste sesong. Etter fire uker med alternativ trening uten mål og mening, var dette en hard uke. Ingen av øktene har vært spesielt harde i utgangspunktet, men med oppstart på rulle blir det tyngre. Jeg er ikke spesielt glad i rulla, men det må til. Jobben må gjøres..

Denne sesongen har vært gøy, og jeg tenkte å dra frem noen av mine personlige høydepunkter.

Årets første høydepunkt kom i februar. En ukes treningsleir på Mallorca. Magiske treningsforhold, mange timer på sykkelen, god mat og gode sykkelvenner. Jeg gleder meg veldig til neste Mallorca-tur som kommer allerede om to uker. 3. november reiser vi tre syklister nedover, og denne gangen blir Silje med nedover. Det blir koselig:) Bildet under: Til venstre ser vi Cap de Formentor. Et fyrtårn med kafe som serverer en nydelig sjokoladekake. Til høyere: Fred, Øystein og jeg på toppen av St. Salvador.

Neste høydepunkt kom under Smaalenene Rundt. Årets første ritt med Hytera, hvor vi kjørte på tvers av klassene. Lagarbeid, dobbelt seier og årets første pallplass. En fantastisk dag! Fred støtet alene etter 3 mil og fikk en god luke. Jeg støtet etter alene og kjørte meg opp. 4 andre kom opp og vi dominerte i finalen.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Neste høydepunkt kom under Aremarkrittet. Et ritt som er skreddersydd for meg.. Etter noen turer og et par ritt på terrengsykkelen var det tid for grusdunking som avsluttes 2 km med litt sti og lysløypekjøring. Jeg lå foran i bruddet med 7 andre, og rett før stien støtet jeg. Luka ble stor og jeg kjørte hardt frem til jeg visste jeg hadde vunnet. Min første seier var et faktum etter en maktdemonstrasjon:)

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Aremarkrittet gikk av stabelen nest siste helgen i mai, og jeg var i god form i denne perioden. Helgen etter var det klart for en Sverige-visitt og Brudfjällracet. Landevei med Hytera. Det var ventet stor svensk konkurranse. God kyllingsalat ventet etter målgang fra arrangøren. Kort fortalt; masse støting lenge, og til slutt var vi 3 Hytera-ryttere i det avgjørende bruddet.  Bånn gass inn mot mål gjennom rundkjøringer, over fartsdumper og over brostien. Det ender med spurtoppgjør mot den svenske favoritten som tar innersving på fortauet 50 meter før mål. Det ender med delt seier etter godt lagarbeid. Hytera leverer på alle områder, både før, under og etter ritt..

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

I midten av juni kom årets hardeste økt. Klubbmesterskap med Fiskeklev. En haug av hardinger samles for å kjempe om brosteinspremien. Dette er uten tvil årets hardeste økt/ritt med 30 punkter man sanker poeng på underveis. Martin Iversby og et par til hjalp meg under dagen, og jeg kunne til slutt stå øverst på pallen og ta hjem min første brostein. En stor dag for meg:)

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

I år har det ikke stått «DNF» etter navnet mitt på resultatlisten ofte. Kun en gang minnes jeg. Det kom under NM.. NM var i Sandefjord og jeg skulle starte på fellesstarten. 250 ryttere til start og en av de var en uerfaren mann fra Risum. Det ble ikke den beste dagen på sykkelen, og jeg gav meg halvveis da jeg hadde falt av feltet. En dum feil kostet masse. I løypens hardeste bakke skulle jeg ta en «Northug» (slippe meg sakte bakover i feltet), og plutselig var jeg 20 meter bak feltet. Mange hadde stått av på runden før, og jeg var ikke klar over at feltet var så lite i forhold til tidligere runder. Uansett var dette en stor dag opplevelsesmessig: Jeg syklet side om side med Edvald Boasson Hagen, Alexander Kristoff, Sondre Holst Enger og alle andre proffene.

nm1

Formen var egentlig ganske god, og det beviste jeg helgen etter på terrengsykkelen under et av mine favorittløp i Karlstad, Solstaloppet XC. Tidligere har jeg 2 tredjeplasser, og i år gikk jeg en plass høyere på pallen. 2. mann i mål og et ritt hvor jeg gjorde nesten alt jeg hadde planlagt på forhånd. Mange sterke svensker var med, og en 2. plass ga god motivasjon til videre trenig under sommeren før Grenserittet, Vasan og Birken stod for tur i august.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Sommerens trening gikk bra, og klok av skade fra i fjor tok jeg det litt roligere. Grenserittet er et stort ritt for meg, og her ville jeg gjøre det bra. Jeg hadde lagt en plan før rittet med arbeidsoppgaver, og den første milen var helt avgjørende. Tre bakker som jeg ikke måtte falle av i hvis jeg skulle oppnå et godt resultat. Jeg satt godt med og hadde ingen problemer med å være med, overraskende nok. Det ga masse motivasjon, og jeg hadde gode bein og god flyt. Hvor mange hadde trodd for to år siden når jeg begynte å satse på sykkel at jeg skulle sitte på Erte, med 7 km igjen til mål, og kjempe om 4. plassen i Grenserittet? Opp til festningen lå jeg meget godt og i spurten datt jeg ut av pedalen. Trillet inn til en 13. plass i eliteklassen. Mål om topp 10 neste år er virkelig innen rekkevidde. I Vasaloppet hadde jeg helt utrolige bein, men uheldigvis falt kjedet av under første smale parti, og jeg måtte vente lenge for å komme meg på.. Birken gikk så som så. Egentlig fornøyd, men jeg burde kjørt 4-5 minutter bedre med litt andre tilfeldigheter. Terrengsykling består av mange tilfeldigheter, og jeg rullet i mål på 2:45..

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Dette er altså mine beste opplevelser fra sesongen 2018, i tillegg kommer mange fantastiske treningsturer. Vi bor i en del av landet med fantastisk natur, og rett over grensen er det mange vakre gjemte plasser. Masse motivasjon tas med inn i en lang treningsvinter, og jeg gleder meg til sesongen 2019! Enda fler ritt skal forhåpentlig vinnes, både av meg og Hytera. Vi skal jo blant annet til Polen i september…….:)

Stian

Snart jakttid, og kanskje også tid for «utstyrssjekk»

Nå viser kalenderen snart oktober, og for mange er det synonymt med at alarmen er på grytidlig i helgene. Elgjakten står for døren, og da gjelder det å komme seg opp før solen, koke kaffe og smøre brødskiven, kle på seg kamuflasjeklær og ta seg til jaktlagets oppmøteplass. Nå skal skogens konge stå for fall og elgbestanden skal holdes på ønsket nivå.

Jeg regner med at jegere er like opptatt av utstyr som vi syklister, og ofte er det kun det beste som er godt nok. Skinnende rifler, jaktdresser av høy kvalitet og stekepanna full av Stjernebacon er fellesnevnere i et jaktlag. Noe av det som er viktigst i jakt er samarbeidet jegerne i mellom, og der kommer kommunikasjonen inn. Jegerne er ofte langt fra hverandre og det er radiokommunikasjon det går i.

Sykkelklubben jeg sykler for er så heldig å ha en fantastisk samarbeidsparner i VHF Group og datterselskapet Wireless Communications, som er spesialister på radiokommunikasjon. De leverer merker som Hytera, Sepura, Icom og Damm. Her er det kvalitet som gjelder, noe også kundene deres beviser: Hovedleverandør til Politiet, Tollvesenet og Forsvaret i Norge og Sverige, samt Coca Cola, IKEA, Stockholm Maraton og Liseberg.

hytera.png

Hytera jakt og sikringsradio er Norges største og viktigste leverandør til Sikringsradionettverket. Sikringsradioen skriver på sine sider «Til forskjell fra vanlige håndholdte VHF-radioer ofte kalt jaktradioer, har SIKRINGSRADIOEN en infrastruktur bestående av basestasjoner høyt plassert i terrenget – der de fleste har direkte kontakt med en 110-sentral. Ved behov for akutt hjelp – kommer en raskt i dirkete kontakt med nærmeste 110-sentral selv om en skulle befinne seg i et område uten mobildekning. Det at radiosignalene går via en basestasjon, betyr også vesentlig lengere rekkevidde på sambandet. SIKRINGSRADIOEN ble utviklet av ildsjeler innen skogbruket på begynnelsen av 80-åra. Det var behov for et system som ivaretok sikkerheten til skogbrukeren. I dag nesten 40 år senere er infrastrukturen langt mer utbygget og er førstevalget blant mange med behov for godt radiosamband i utmarka – og som samtidig er opptatt av den ekstra sikkerheten SIKRINGSRADIOEN gir.». Dette nettverket er også mye sikrere enn mobilnettet, som ofte detter ut grunnet storm og strømbrudd. Basene til sikringsradioen har reservestrøm som holder i minst 4 dager, så det er veldig sjeldent det er brudd på Sikringsradioen. Er man opptatt av sin egen sikkerhet er dette et naturlig valg tenker nå jeg! Utvalget til Wireless Communications finner du her.

Noe annet som er verdt å nevne om Wireless Commnications er at de er Norges største leverandør til oppdrettsnæringen, hvor de også har laget en GSM-getaway som kobler sammen basene med 110-sentralene. De har også laget en automatisk alarmering med GPS posisjonering når noen faller i vannet. Det har reddet liv ved flere anledninger!

Er du ute etter en ny jaktradio, anbefaler jeg altså en av produktene Wireless Communication leverer. Her får du virkelig gode produkter som du kan regne med hjelper deg hvis uhellet er ute! Ingenting er vel værre enn å komme utfor et uhell når du er langt ute i skogen alene uten mobildekning..

En natt på Kringla

For noen uker siden var jeg med Espen, sjefen på Kringla på jobb. Han har lenge spurt om jeg ville besøke han på jobb, og endelig passet det.

kringla3

Kringla Konditori er et konditori og bakeri med hovedbase i Tisdærn, og utsalgssteder og butikker har de i tillegg i Rakkestad og Askim. De lager det meste de tilbyr for hånd, og når man ser hvor mye og hva de lager i løpet av en natt, er man glad for at man driver med det man gjør. For et tempo de jobber i! Helt ærlig, jeg tror ikke jeg hadde klart en natt engang. De begynner å bake klokken 22, og holder på helt til alt er kjørt ut til butikkene i 7 tiden på morgenkvisten. Jeg fikk stor respekt for jobben de gjør, det går i ett hele natten. I tillegg er det veldig høy temperatur i bakeriet, noe som kommer av de store brødovnene. De koster på seg en pause i løpet av natten også, hele 3 minutter med frisk luft unner de seg… Gærninger! Det produserer som sagt mange brød, mange hundre, og ca 1000 fraller hver natt, så det er kanskje ikke tid til så mye annet enn baking i løpet av en natt.

Jeg er veldig glad i brødene og frallene de lager, og heldigvis har jeg kort vei til Kringla og Rema1000 som de leverer til. De leverer også ferdigsmurte baguetter og salater, så muligheter for nydelig lunsj er tilstede! Skal jeg personlig anbefale noen bakevarer blir det frallene, purker og Tistedalsbrødet. Tre favoritter som nesten daglig er på bordet hjemme.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

En annen ting som de tilbyr (som jeg har et elsk-hat forhold til) er konditorvarer. Kakene til Anne Berit…. Herregud de er magiske.. Jeg prøver jo å holde meg i relativt god form, så det sier seg selv at jeg ikke kan spise kaker hver dag, men det kunne jeg gjerne gjort. Kakene er helt enestående, og Silje og jeg har lagd vår egen favoritt. Den bestilte vi frøste gangen i bryllupet, og så hatt den i alle bursdager siden. Jeg gleder meg til neste bursdag for å si det sånn… 🙂 Sjekk bildene under for å prøve å ikke bli frista.

 

Kringla er med meg som støttespiller for andre året på rad, og jeg er veldig takknemlig for støtten og samarbeidet vi har. Støtt lokale, og støtt ekte varer!