NM i å overleve neste

Nå til helgen er det tid for årets NM. Jeg har kjørt et Norgesmesterskap tidligere, i fjor under Femundrittet. Det var det hardeste terrengrittet jeg noen gang har kjørt. Når jeg tenker tilbake på det nå, så husker jeg bare sti, bakker og en reinflokk. Reinflokken var all right å se, men jeg holder meg gjerne unna sti og bakker. Iallefall når de kombineres til bakker på sti. Og stiene på fjellet er i nærheten av det jeg er vant med her, der er det steiner, mose og harde forhold. (Skal sies at jeg husker bare det mest negative fra det rittet, sikkert mye fin sti og løype også!) Jeg er ikke akkuratt en stinisse, man kan heller sammenligne det med Bambi på isen eller en vegetarianer i kjøttdisken. Det hører liksom ikke helt sammen. I fjor var det 93 km langt, og jeg slet meg i mål på litt over 4 timer, drøye 40 minutter bak vinneren på en 25. plass.

I år arrangeres norgesmesterskapet på Skeikampen og Bukkerittet. Det er noe kortere enn fjorårets, men desto hardere. 75 km og 1700 høydemeter skal forseres. På 65% sti, 34,9% grus og hold dere fast: 0,1% asfalt.  Det ligger altså ikke til rette for at Liern skal dunke seg gjennom NM til en god plassering!

De siste ukene har det vært mye utenom sportslig som har spilt inn på kropp og humør. Tidene rundt Othilie sine datoer(23.6 dødfødsel og 27.6 begravelse) tar fortsatt veldig mye energi, og det tapper meg for ganske mye krefter. Når vi kommer til disse tidene er det som om hode tappes for ork og krefter, og humøret faller under havnivå. Også har vi Hampus. Hampus er verdens herligste, men også en av de mest aktive fyrene jeg har møtt. Han er ikke glad i å sove på dagen eller natten. Det tar også mye krefter å være oppe flere timer på natten i tillegg til å starte dagene i halv fem – fem draget. Jeg er ikke mye menneske så tidlig. Kombinasjonen av disse tingene har vært så belastende på meg at det har resultert i en ukes sykemelding for å samle krefter igjen. Hverdagene er ikke alltid like rosenrøde, men det gjelder og holde fast ved det man setter pris på og får deg i godt humør. Jeg skriver ikke dette for å få noen slags form for sympati, eller bortforklare et evt dårlig ritt til helgen, men kanskje jeg kan være med å åpne noen dører hos folk. Det er lov å ha det vondt, og det er lov å ikke være like blid og positiv hele tiden. Og det viktigste er man kan snakke om det og ikke trenger å sperre det inne i seg.  Det gjelder å rette blikket fremover og holde fast i det man verdsetter. Og husk; Alt vil ordne seg til slutt!

Nå gleder jeg meg til å få en god opplevelse av bakker og fjellsti, og forhåpentligvis blir jeg positivt overrasket over formen og resultatet. Målet mitt er å komme meg helskinnet til mål med en god følelse. Mine hovedmål denne sesongen kommer i august i form av Grenserittet, Vasaloppet og Birken, og dette er god trening frem mot august starter.

 

Sjekk også Facebook-siden min og se på de nye t-skjortene jeg har fått! Jeg sender snart en ny bestilling, og hvis dere vil ha en sprek t-skjorte so mer perfekt til hverdag og trening, send meg en melding. Prisen er beskjedne 250,-

 

xoxo

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s