Følelsen av at noen har troen på meg…

….gir meg så sinnsykt motivasjon!

medhaldenmottoppen

Starter altså dette innlegget med noe så irriterende som «følelsen av»… Finnes det egentlig noe mer irriterende enn folk (les: nå, meg) som bruker denne oppbrukte frasen, og i tilleg helt uten mening? Tror ikke det er mye som slår det.

Sånn, en liten usaklig utblåsning på en solskinnsfredag der altså. Tilbake til overskriften, og det jeg har på hjertet i dag. Enkelte dager er det  et ork å gå ut i garasjen å sette seg på rulla og trene. Sitte stille på samme sted å la beina gå runde på runde uten at noe annet skjer enn at man blir mer og mer andpusten, og svetten renner mer og mer… Det er gørr kjedelig, det kan jeg love dere! De fleste dager er motivasjonen på topp, og det å gå ut i garasjen er ikke noe problem, men når det er et ork å reise seg fra sofaen får jeg dårlig samvittighet. Det er så mange som har «invistert» i meg for at jeg skal lykkes, både av sin egen tid og penger. Hvordan kan jeg skuffe familien min som dropper planer for at jeg skal trene, og allikevel velger jeg å bli i sofaen? Hvordan kan jeg vurdere å droppe en trening når jeg har en trener som skreddersyr et opplegg til meg og alltid er der hvis jeg lurer på noe? Hvordan kan jeg droppe en trening, som kanskje er avgjørende for meg i forberedelsene til et ritt som lagkameratene mine i Fiskeklev skal kjøre for meg, og samtidig ofrer egne sjanser? For ikke å snakke om sponsorene mine; de investerer penger, noen av de ganske mye, for at jeg skal få gjøre noe av det jeg liker best.

Det å kjenne på at noen har troen på deg, og ønsker å være med på utviklingen, er en stor motivasjon for meg. Det betyr mye at man ikke er alene om dette, og derfor blir jeg «presset» til å gjøre jobben som kreves. Alle mennesker liker å kjenne seg viktig for noen eller noe, og det er akkurat det jeg kjenner meg.

En annen motivasjon for meg er å kjenne på følelsen fra tidligere ritt som jeg har vært veldig fornøyd med. Adrenalinet som pumper underveis, jeg kjenner meg så sterk,  det er ingenting kan stoppe meg. Det er en så god følelse å kjenne adrenalinet pumpe, og skal jeg få den følelsen i et ritt igjen, er det bare å gå ut å trene.

Noen av dere lesere som har andre motivasjonsfaktorer?

Værmeldingene for oss her i Østfold ser veldig bra ut i helgen; sol og sol. Kan jeg komme med en anbefalling må det være å komme seg ut på sykkelen å trå en rolig langtur en av dagene. Nå legges grunnlaget for en god sesong, og når det i tillegg et strålende vær må man bare utnytte det. For egen del er det FPT-test til søndag, og  i morgen er det forberedelse til denne. Gruer meg enormt til denne testen, da formen ikke er i nærheten av topp, og 20 min med maks innsats er ikke akkurat favorittøkta.. Godt det er lenge til sesongen:)

Stian

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s