Brudfjallsracet ble et skikkelig race!

Brudfjall spurt
Prøver meg på en Sagan-avslutning. Godt valg. Foto: Geir Iversby

Vi begynner med det viktigste: Brudfjällsracet gikk av stabelen i går. Vi i Hytera Road Team vant, og jeg var heldig å være først over mål! Som dere ser på bildet var det veldig jevnt, og det ble delt seier med den andre på bildet. Han skulle visst være den sterkeste spurteren i Sveriges seniorsykling..

Og noe annet som er hyggelig med Brudfjällsracet: Løypa er veldig kul, den er ganske kupert, med mange små knekkere, smale veier og mye svinger. Man kjører en runde på ca 5 mil to ganger og med «transportetappen» til runden så stopper rittet på 116 km. Maten etter rittet var upåklagelig, kyllingsalat med grovt brød var noe kroppen skrek etter når vi kom i mål. Sånn skulle det vært over alt. Brudfjällsracet er et turritt, men i går kunne det minne om alt annet enn et turritt hvor lave skuldre og hygge er sentrale temaer: Vi i Hytera, som stod med 12 seiere til nå i sesongen før Brudfjällsracet, skulle møte det som går for å være det beste laget i svensk seniorsykling. Wänershof CK stilte med det de kunne for å ta seieren fra oss.

Når rittet begynte var det tydelig at det i hovedsak var to lag som skulle kjempe om seieren. Wänershof var veldig passive og gikk til rittet med en plan om at de ikke skulle ta noe initiativ, heller se hva vi gjorde og spille ut i fra oss. Vi støtet gang på gang, og de hang seg på. Selv med mange støt ble det ikke etablert noe brudd før det var kjørt 5 mil. Jeg holder meg oftest foran i feltet. Der skjer det som oftest lite ulykker, og man er med på det som skjer. Plutselig hører jeg Fred rope at vi er løs og maner til maks kjøring i front. Jeg legger meg ned i front og kjører og når jeg slipper frem neste ser jeg at vi har en luke på 100 meter. Våre ryttere som satt i hovedfeltet skjønte fort greia, og når 3 av våre sterkeste var i brudd kunne de ikke annet enn å legge seg foran i feltet og la oss gå.

Vi var 6 stk i bruddet; 3 fra Hytera, 2 fra Wänershof og en annen singelrytter. Vi kjørte bra sammen i lang tid, og jeg var skikkelig gira. Jeg elsker å sitte i brudd og kjøre hardt, men samtidig være smart så jeg har krefter til en god avslutning. Når bruddet ble satt kjørte vi godt i ca 40 km før det begynte med lurekjøring. Deres spurter lå flere ganger bak og latet som om han var sliten, og jeg prøvde å gjøre det samme. Ved en anledning slapp han resten av bruddet med 50-60 meter med Fred og meg bak seg. Vi lå bak og ventet, før Fred ber meg støte meg opp. Så fort jeg løftet på rumpa gikk han etter og når han fikk hjulet mitt stoppet jeg, og Fred gikk på kontra støt. Det var en situasjon som sikkert er veldig vanlig, men jeg har aldri opplevd en fyr med så «kyla». Han visste ikke hva han møtte og hadde det vært 2 spurtere av Iversby-kvalitet kunne han fort blitt droppet. Ingen kom seg fra bruddet, og det lå ann til å bli en spurt. 5 km før mål er det en lang utforkjøring, og jeg bestemte meg for å prøve å få noen meter nedover. Jeg prøvde ikke å få en luke som kunne holde inn, men en luke som de andre måtte jobbe for å tette. Sykkelen min, en Trek Madone, tar vinden latterlig bra og kombinert med gode felger fra Irwin er det få som ruller fra meg.

trek brudfjall
Killer combo i utforkjøringer: Trek Madone og Irwin hjul med keramiske lager. PS: Det er ikke Arild Hulk Haugen som står bak og flexer, det er Vegard Halvorsen. Lett og ta feil, jeg ser den..

Jeg fikk en liten luke og la meg på en belastning jeg følte jeg håndterte bra, og så bak at hjelperytteren til Wänershof kjørte for å ta meg inn. Perfekt! Det var akkurat det jeg ønsket. Inn mot mål var det litt støting, og Fred måtte tette en god luke hvor han brukte mye krefter. 1 km før mål bar det til venstre i en rundkjøring, og jeg lå i tredje posisjon med Fred og Frode Rød foran meg. Mannen bak meg klarte ikke holde hjulet mitt gjennom rundkjøringen, og måtte slippe 20 meter. Jeg skrek det jeg var god for at vi måtte kjøre, og tenkte at rittet allerede var avgjort. Dessverre hørte ikke Frode ropene mine, og luken ble tetta. Frode la seg ut og var ferdig, mens Fred og jeg var i god posisjon. Jeg på hjulet til Fred, og deres spurter på mitt. 50 meter før mål er det en venstresving, og Fred leverte meg godt ut av svingen. Hva som skjer fra svingen og til målstreken kan være det samme, men som dere ser på det første bildet var det jevnt. Altså, Hytera-seier etter en dag med godt lagarbeid. Jeg elsker lagarbeid! Dette var lagets 14. seier til nå i sesongen, og da tenker du kanskje «Hei du! Vent! I stad leste jeg at dere hadde vunnet 12 seiere hittils, og nå smeller du på to til?!». Ja, jeg smeller på to til, og dette er grunnen:

71 gutta brudfjall
71 kilometeren ble lekt igjennom av Hytera. Sjekk Kai Lund, nest til høyre. Aldri vært mer fornøyd:)

Brudfjällsracet tilbyr nemlig to distanser. I tillegg til den lange vi kjørte, så tilbyr de også en distanse på 71 km. Her var de ikke dårligere enn at de tok 8-dobbelt!

takk for oss Brudfjällsracet og arrangør Oluf Skoogh. Som jeg har skrevet tidligere. I Sverige er de gode på å arrangere!

Stian out

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s