Planlagt overnatting i bil og Vasaloppet dagen derpå

I helgen var det Vasaloppet som går fra Sälen til Mora over 95 kilometer, og her skulle jeg være med for andre året på rad. Vasaloppet er Sveriges største terrengsykkel-arrangement, og det er kun Vätternrundan som er større. Vasaloppet samler totalt 23.000 syklister, og Vättern har 1000 plasser fler. Hele den norske og svenske eliten er på plass, og det er mye høyere konkurranse enn i Norge i ritt som for eksempel Grenserittet. Vasaloppet sendes direkte på svenske SVT1, og de har egen livesending med skikkelig profesjonell dekning. Vasaloppet er et flatt ritt hvor farten er høy, og den eneste bakken som er nevneverdig er den første. Den kommer etter 50 meter og er ca 5 minutter lang. I år gikk det heldigvis sakte opp, noe som passet meg bra. En rolig start er godt for meg (og mange hundre andre syklister) fordi man må være ved start så lenge før rittet begynner. Svenskene legger ned sykkelen på start tidlig for å få en god plassering i feltet, og prioriterer bort oppvarming. Jeg vil helst komme rett før start og varme opp godt, men da hadde jeg vært 200 meter bak teten allerede før starten gikk. Jeg og Andreas Hansesætre, som var med å skulle lange flasker, skulle sove i bilen. Vi brukte masse tid for å organisere sykler, bagasje og oss selv i bilen, men vi fikk etter en times tid lagt alt på plass. En sykkel hang i taket, en lå i forsetene, et hjulsett på dashbordet, bagasje rundt i hele bilen og vi bak i lasterommet. Vi hadde fått det ganske koselig, men plutselig ringer Thomas Engelsgjerd og sier at han og laget har masse plass på hytta si, så vi kunne bare komme. Sta som vi er takket vi nei takk. Vi hadde brukt lang tid på å organisere i bilen, og vi SKULLE sove i bilen. En stund etter sendte han melding igjen, og da takket vi pent ja. Oppladningen var 1000 ganger bedre på hytta enn den ville vært i bilen. Takk Thomas for at du ordner opp for meg! 

vasan2.JPG
Bilde: Torhild Huseby

Som nevnt gikk det rolig opp bakken fra start, og jeg lå godt foran i feltet. Jeg ville holde meg blant de 30 første hele tiden, og det klarte jeg med glans. Beina var helt topp, og jeg hadde det veldig gøy. Høy fart, godt fremme i et startfelt med høyt nivå og gode bein er neo jeg setter pris på. Feltet var stort lenge, og etter ca 35 minutter skulle vi inn på rittets første parti hvor det bare var mulig å kjøre en i bredden. Jeg lå fortsatt godt fremme og hadde god kontroll. Plutselig er det ikke noe respons i tråkket, og jeg titter ned og ser at kjedet har hoppet av. Jeg prøvde å få det på mens sykkelen rulla, men det gikk ikke så jeg måtte stoppe så fort som mulig. Når jeg stoppa måtte jeg vente til det var stor nok plass til å fikse det, og måtte da la tetpulja gå. To puljer til passerte mens jeg holdt på, og jeg klarte å henge meg på pulje 3. Jeg kom meg fort opp i teten og kjørte det jeg hadde for å prøve å komme meg opp til den første pulja. Jeg kjørte meg opp til pulje 2, og brukte en del krefter på det. På slettene så jeg tetpulja foran oss, og når jeg kom meg frem i pulje 2 var vi nesten i kapp. Jeg og en til kjørte i front for å ta de igjen, men når han andre var i front siste gangen var han sliten og klarte ikke kjøre. Da brakk løypa av veien og inn på en trang traktorvei, og da forsvant teten foran oss. Jeg måtte innse at jeg ikke klarte å komme meg opp, og måtte gjøre det beste ut av situasjonen. Jeg kunne fortsatt kjøre bedre enn i fjor, og det var motivasjonen jeg jobbet ut fra. Jeg prøvde hele tiden å være blant de 4 første i pulja, og lå mye i front for å holde farten oppe. Heldigvis var det to andre som også ville bruke litt krefter, så vi holdt farten ganske bra. Pulja jeg lå i var det kjentfolk med i, Bjørn Gjellebæk fra Sarpsborg var også med. Det er godt å ha en i gruppa man kjenner, og man kan «måle» seg med. Vet jeg at en jeg er på det gjevne med er med i gruppen, får jeg litt ekstra krefter og vil ikke gi meg.

vasan.jpeg

Utover mot slutten av rittet var det få som ville være med å kjøre. og spesielt fra 55-75 kilometer gikk det ganske rolig. Jeg tok kortere føringer og la meg litt lenger bak, og de andre tok også færre føringer. Her tapte vi en del til de foran, og hadde vi fortsatt å kjøre hardt, hadde vi tatt igjen gruppa foran. De var bare 1 min foran oss i mål, og hadde vi fortsatt å kjøre hardt så hadde vi jaktet de inn. Mot slutten ville alle frem, og det ble en kamp om plassene gjennom campingplassen ca 1 km før mål. Jeg tok hjulet til Gjellebæk og tenkte det var et godt opptrekk, men det var mange som gikk foran han, så jeg gikk også frem. Derfra og inn var det bånn gass og gruppa splitta seg, men i mål kom jeg.. Jeg var inne på 2:46 og plass nr 41. Det er tre minutter bedre enn i fjor, og over 40 plasser bedre. Ikke helt fornøyd med rittet, da jeg vet at jeg kunne hengt på teten lengre og vært med gruppe 2 inn. Fornøyd er jeg med at det var et morsomt ritt med høy fart og god stemning langs løypa. Snittfarten var over 34 km/t og watten var 310.

Nå er det mer trening før Birkebeinerrittet står for tur 25. august. Enda en klassiker som jeg gleder meg masse til!

Stian

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s