Racerapport Raumerrittet

Main-logo_1140x200

I går var det tid for Raumerrittet. Et ritt so mfor noen år siden var et av landets største, men som har falt veldig de siste årene. I fjor var det såpass få deltakere at arrangøren valgte å avlyse rittet. Dermed gikk de i tenkeboksen og vurderte hva de skulle gjøre. Enten var det å kaste inn årene og legge opp hele greia, eller så måtte de brette opp armene å komme med nye ideer for å fange allmenhetens interesse. Heldigvis gikk de for det siste. Raumerrittet er et stort arrangement, og et bra sådan. Det er masse opplegg rundt start og mål, matservering, flere stands (Enervit, Bioracer, Catlike, en lokal sportssjappe bl.a.) og mange og gode premier. Det premieres både vinnere og de trekker masse premier på startnummer.

I år har Raumerrittet flyttet seg fra deres vanlige lokasjon på Hellerudsletta, til Gjerdrumhallen på (i, ved?) Ask rett sør for Gardermoen. De har også lagt til flere klasser i rittet. I år kunne du sykle på 2-eller 4 mannslag, og man kunne velge distansen selv. Raumerrittet gikk i år i en rundløype på 25 kilometer, og turklassen kunne velge på 50 eller 75 kilometer. Det eneste jeg har å utsette på løypa eller arrangementet er valg av en distanse på løypa. En del av løypa gikk på en relativt smal grusvei hvor det var høy fart. Her kjørte vi kanskje 2 km innover skogen før vi vendte og kjørte samme vei tilbake. Man møtte altså ryttere på veien, og det gikk bare å ligge på en rekke, uten store muligheter for forbikjøringer. Hadde elitefeltet vært større ville dette bydd på store utfordringer, og jeg er ganske sikker på at det ville skjedd ulykker på denne strekningen. Bedre var det ikke at det var sau som beitet langs veien på denne strekningen. Bortsett fra det var løypen som sydd for meg, med små kneiker, mye grusbanking og relativt lite og enkelt terreng. Det var veldig gjørmete i terrenget, og det bød på enkelte utfordringer, men det får man ikke gjort noe med.

Så over til meg, og mitt ritt.

Jeg var veldig usikker på om jeg skulle stille til start. På torsdag og fredag lå jeg rett ut med magesyke, og det er vel ikke den beste oppladningen. I tillegg hadde Othilie bursdag på fredag, hun skulle blitt 3 år. Hvert år rundt denne tiden kan det hope seg litt opp for meg og Silje, og at vi må feire bursdagen på graven hennes er vel så langt fra den feiringen vi skulle ønske vi kunne ha for henne. Derfor var jeg veldig usikker, men etter  å ha sett startlistene øynet jeg håp om en god plassering, så jeg gav det et forsøk Vi reiste inn til Ask, hentet ut startnummer og gjorde meg klar. På oppvarmingen var jeg ganske tung i kroppen, og klarte ikke (og hadde ikke lyst til) å presse kroppen. Jeg kjørte rolig og heller litt lenger. Når starten gikk kom lysten til å kjøre bra, og etter 3 km kom rundens første kneik. En asfaltbakke som er relativt bratt, men ikke så lang. Jeg bestemte meg for å klemme til litt for å prøve å vekke kroppen, og jeg fikk delt feltet litt. På toppen av bakken var vi ca 12 ryttere som var igjen. Vi kjørte sammen til rundens andre bakke etter 2/3 av runden. På toppen stod en servicemann til Lillehammer CK, og feltets to represetanter fra Lællammer stakk i bunn av bakken. Jeg tenkte at de ville ha litt tid til å få ny flaske, men når de fikk den fortsatte de å kjøre på og de fikk en god luke til oss andre. Vi bak kjørte veldig dårlig, og vi var kun tre stk som var villige til å kjøre. Synd, for med godt samarbeid kunen vi kjørt inn de to i brudd foran, selvom de kjørte bra sammen. Etter en runde til kom vi nok en gang til bakken  hvor de to foran stakk. På toppen av bakken etter ca 30 km gikk vi rett inn i et terrengparti, og jeg hadde lagt merke til at jeg var gruppens eneste som kjørte fulldemper, og ville prøve å utnytte meg av dette. På toppen av bakken la jeg meg foran slik at jeg var først inn i terrenget. Jeg kjørte på det jeg hadde i gjørma, og når gjørmebadet var slutt kom partiene hvor jeg kunen dra fordel av fulldemper. Røtter og humpler ble sklidd over, og når vi gikk ut av skogen var det bare en som hang på, og vi hadde en luke på 15-20 sekunder. Videre i lysløypa kjørte vi hardt, og 3 km senere ved runding til siste runde hadde vi 1,5 minutter ti lde bak, og ca 2 minutter til de foran. Vi oppmuntret hverandre til å kjøre hardt, og hadde vi ledelse til terrengpartiet på 3 runde kunne de ba ikke ta oss igjen. Han ene foran punkterte og dermed kjørte vi om andreplassen. Vi så de jaktende sylistene bak oss aldri, og når vi kom til vendepunktet på veien jeg skrev om lenger opp hadde vi god tid, de hadde ikke tatt innpå noe. Jeg tenkte at jeg igjen skulle kjøre på i terrenget, og han jeg kjørte med ville ikke ut i gjørma, så han tok en omvei lenger ut i skogen. Jeg fikk da en 5-6 sekunder ut av terrenget, men kjente antydninger til stive bein og kramper, så istedenfor å klemme til alt jeg hadde og gå på en smell, kjørte jeg kontrollert, sli kat han bak måtte jobbe for å komme seg opp. Jo lenger tid han jobbet hardere enn meg ville være en fordel for meg i en spurt som kom snart. Vi ble enige om å kjøre det vi hadde, og spurte om andreplassen. Det passa meg perfekt, for jeg vet jeg har en god spurt. Frem ti lspurten skulle vi rundt en forballbane, over noen gressplener og gjennom et par trange smug, og han fikk en liten luke når vi kjørte langs med fotballbanen. Når det er en runde man sykler fler ganger vil man passere mange syklister gjennom hele rittet, og denne gangen fikk jeg problem med å komme forbi en syklist når det var 400 meter igjen. heldigvis var ikke luken han fikk for stor og jeg hadde fort hjulet hans. Oppløpet er på kanskej 70 meter etter en 180 graders sving, og jeg hadde hjulet perfekt. Beina var gode og når han startet spurtenhang jeg lett på. Jeg gikk ut på siden for å gå forbi, og når jeg kom opp på siden hoppet desverre foten ut av pedalen. Da fikk jeg ta til takke med en tredjeplass, noe jeg er fornøyd med med tanke på oppladning.

Nå er det å samle krefter i et utslitt hode, totalbelastningen har vært litt for høy de siste ukene. Kroppen fingerer perfekt, men hodet må være med. Jeg er veldig motivert for resten av sesongen, det er nå rittene «mine» kommer  i form av grenserittet, Vasan og Birken. Det er ritt som passer meg godt.  Utover uken skal jeg forsøke og skrive litt om konnende helg hvor det er NM på Skeikampen. Akkurat nå er jeg usikker på om jeg skal delta, vi får se litt utover uken.

 

Ønsker alle en god uke!

Stian

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s