Solstaloppet XC

solsta16
Hytera representert!

I helgen var det endelig klart for et av sesongens mest morsomme ritt og hyggeligste tur. Solstaloppet er rittet og Karlstad er byen. Her har vi alltid vært en gjeng syklister som har reist dagen før rittet med følge og hatt det hyggelig sammen. I år var det bare to syklister igjen som dro, Ulf Ellingsen og jeg. Neste år er det kanskje enda fler som blir med, som innså feilen med å ikke bli med i år!

Rittet hadde i år flyttet starten ut av byen og inn til skogen der vi sykler. Det er bare en kilometer unna torget, så det ligger fortsatt veldig sentrumsnært. Når vi kom på fredag var et 29 grader og strålende sol, og værmeldingen viste det samme dagen etter. Optimale forhold for forbedring av sykkelskille altså! Når vi våknet på lørdag var et alt annet enn gode forhold for skilleforbedring; 15 grader og regn. Det hadde regnet jevnt og trutt hele natten, men det hadde vært tørt og varmt lenge, så det var nok perfekte forhold på alle stiene som rittet inneholder. Det består av nesten 50% sti, så at det var gode forhold der var avgjørende for meg. En annen avgjørende faktor for meg under Solstaloppet er en bakke som heter Bryngfjordsbacken. En bratt slalombakke med 125 høydemeter på 400 meter som skal klatres to ganger, og her er det muligheter for de med gode klatreegenskaper å få gode luker.

solsta1
Ca 300 startende i et stort felt på smale veier.

I Sverige så har syklistene et ekstremt stort behov for å stå foran i starten, så her legger de fra seg syklene 45 min – 1 time før start slik at de får seg en god plass. Oppvarming er ikke så viktig som i Norge, men på veier som i Solstaloppet må man være langt fremme i starten. Ser du meg ikke på bildet over? Det er rett, jeg og et par til varmet opp til 10 min før start og stilte oss opp på utsiden  av feltet helt fremme.

solsta3.JPG
En god start er viktig i ritt som Solstaloppet med mye trange veier og masse singelsti. 

Ut fra start kjørte jeg på ganske hardt, for slik pleier det å starte i spesielt svenske ritt. Helt plutselig hadde jeg 50 meter alene. De andre var kanskje litt for kalde for å kjøre hardt fra start. Oppvarming er ikke så dumt! Jeg ventet de inn og la meg foran i feltet og kontrollerte farten en stund, og lå foran slik at jeg kunne ha en god plass inn i første stiparti. Jeg ville være frøst inn, men kom inn som nummer to. Mannen foran meg var han som vant i 2016, så jeg hadde et godt hjul.

solsta5.JPG
Første stiparti, god kontroll:)

Ut av stipartiet var det fortsatt mange samlet, og det ble en kamp om plassene gjennom de to neste stiene før Bryngfjordsbacken skulle klatres for første gang. Inn i bakken var jeg nummer tre, med to tynne klatrere foran meg. Vinneren fra 2016 var foran meg, og det var i denne bakken han fikk luke og kjørte alene til mål. Jeg hadde veldig gode bein, og selvom jeg har noen kilo mer å dra på enn de andre foran følte jeg at jeg kunne henge på. Jeg hang lett på over toppen og var nummer to opp. Her datt mange av og vi var 7 stk igjen i teten etter bakken. Gjennom de neste stipartiene og grusen kjørte vi fort og alle var med å dro i front. Jeg hadde sesongens beste bein, og det ville jeg ha så lenge som mulig, så jeg kjørte ikke alt for hardt i front. Det kunne de andre gjøre! Gjennom det lengste stipartiet på ca 6-7 minutter la jeg meg foran og kjørte på litt for å se hvordan de andre taklet stipartiene i forhold til meg. 2-3 stk mistet 10 sekunder på oss, men de kjørte oss inn på neste grusparti da han ene er en veldig sterk landeveissyklist. Han er også en gammel hockeyspiller, Pär Bäcker, som har spilt en del år på Färjestad. Vi har kjørt 4-5 ritt sammen og han sykler akkuratt som meg. Liker å kjøre hardt, gå i brudd og støte mye. Han har også en god spurt som meg.

solsta12.JPG
Pär Bäcker i ryggen min.  Han sykler for det svenske laget Ryska Posten Racing Team

Ut på neste og siste runde (rittet kjøres 2 x 30 km) hadde jeg fortsatt gode bein og god kontroll på det som skjedde. Opp slalombakken igjen var jeg også inn som nummer tre. Holdt hjulet til vinneren fra 2016, for jeg var sikker på at nå skulle han rykke og det skulle jeg være med på. Han støtet ikke, men i steden hadde han lite å kjøre med virket det som. Pär gikk opp i front og jeg la meg på hjulet hans og det var bare Ole Dahlsjø fra Hedmark Terrengsykkel som holdt følge over toppen. Vi fikk noen sekunder, men etter toppen kjørte vi ikke hardt nok for å få den avgjørende luka. Vi ble kjørt inn av to stk og vi var 5 igjen.  Det var lite støting på den siste runden og det mente Pär at vi burde gjøre noe med. Han spurte meg om vi skulle støte av noen, og det var jeg selvfølgelig med på. Jeg hadde gode bein og god kontroll, så jeg ville være med å kjøre av noen mens hadde muligheten. Pär støtet første gangen, men ingen datt av. Vi roet ned og når vi samlet oss, støtet jeg. Et par begynte å bli slitne, så når vi støtet en tredje gang datt to stk av. 5 igjen. Jeg, Pär, Ole Dahlsjø, vinneren fra 2016 og en lokal syklist. Han lokale var god på stiene, så vi måtte prøve å få av han også. Vi støtet et par ganger til, og da slapp den tidligere vinneren. Yes! Nå var det to stipartier igjen, et med litt lengde og et kort. Det første gikk bra, full kontroll og gode bein! Det siste gikk også bra, helt til siste sving ut skogen. Her var det nedoverbakke med en 90 grader med løs sand ut på veien. Her skled forhjulet mitt og de to foran fikk en luke da jeg måtte bremse hele farte for å ikke falle. To var i tet med 100 meters forsprang til meg og Pär Bäcker med 1,5 km igjen. De to i front så at vi var langt bak og kjørte hardt for at vi ikke skulle ta oss igjen. Vi måtte jobbe det vi hadde for å ta de igjen, og her var første gangen jeg kjente jeg var sliten. Fryktelig sliten. med 1 km igjen svinger løypa 180 grader av grusveien  og inn på en veldig smal turvei. Typ som lysløypa fra Stenerød til Høiås, bare mye smalere. Her skal det godt gjøres å komme seg forbi noen når det går i stor fart, og jeg kom inn dit som nummer fire. Pär og jeg hadde kjørt hardt for å ta de to foran igjen, og vi ble reddet av at vi tok en veldig god sving ut av veien, mens de ikke svingte like bra. 500 meter før mål er det en skarp venstre sving som doserer feil vei, i tillegg til nedoverbakke. Jeg måtte gjøre noe her for å ha sjansen. Å være nummer 4 inn på det smale oppløpet betyr døden, det gikk ikke. Jeg hadde stor fart inn i svingen og bremset senere enn de andre, og kom meg opp en plass. Han som lå først spurtet alt for tidlig, og han stivnet helt. Ole Dahlsjø lå foran meg og han spurtet forbi og i tet med meg på hjul. Jeg lå på hjul og så etter muligheter for å komme forbi, men det var ikke mulig å komme forbi. Ole lå helt perfekt plassert slik at ingen kom forbi, og jeg kom i mål som nummer 2.

Veldig fornøyd med resultatet, da det er det beste jeg har gjort i det løpet. Tidligere har jeg to 3. plasser, og i tillegg sa arrangøren at vi var over 3 minutter bedre enn tidligere løyperekord. Det jeg er mest fornøyd med er beina og hvordan kroppen fungerte etter en uke med treningsfri. Masse overskudd, og en god dose selvtillit foran Grenserittet.

solsta10.JPG
Rett før målgang da jeg er forbi og på 2. plass og ser etter muligheter for å passere. 

Solstaloppet leverte i år igjen. Løypa er helt konge og byen fantastisk. Gleder oss masse til neste år!

Noen tall fra rittet:

Tid: 2:00:15               NP: 337w               Maks w: 1522. (916 w  i spurten forteller om en trang spurt)             Gj.puls: 172 (terskel 179)        Maks puls: 191 ( maks puls 198)

 

Noen flere bilder, som er tatt av Erik Pütsepp, kommer under i et slideshow.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s